Bærplukking

En hobby alle kan ha!

Allemannsretten i Norge gir oss rett til å ferdes i områder som blir eid av noen andre, hvis det skjer på en hensynsfull måte. Retten er begrenset til «utmark», det vil si skog og annen ikke-dyrket mark. Det er ikke lov å ferdes på for eksempel hustomt eller jorder, med unntak av dyrket mark på vinteren når bakken er frosset. For eksempel for å gå på ski på jorder med eller uten preparerte løyper.

For mange er det å plukke bær, nøtter eller sopp en del av å benytte seg av allemannsretten når de går på tur om høsten. I noen områder bugner det av blåbær, tyttebær, molter og skogens andre delikatesser. Vi tar det sannsynligvis ofte for gitt at det er lov å plukke bær i skogen, men selvfølgelig kunne vi aldri gjøre det samme i noens hage eller fra en plante på noen annens balkong.

Retten til å plukke bær

Retten å plukke bær på andres mark er ikke bare en sedvane, men regulert i Lov om friluftslivet (friluftsloven). I paragraf 5 i denne loven behandles den såkalte «høstingsretten». Det loven beskriver er at det er lov å plukke blant annet bær og sopp for å ta dette med seg hjem. Noe interessant er det at nøtter i utgangspunktet bare får spises på stedet. Felles for all høsting er at det må skje på en varsom måte.

For å være en lovtekst er den svært lettforståelig, det er egentlig fritt fram å plukke bær som du vil, så lenge det skjer hensynsfullt og varsomt. Det kan selvfølgelig være rom for tolkning av hva dette betyr, men hvis du unngår å skade noen av plantene eller buskene når du plukker bær er dette et greit utgangspunkt. Pass selvfølgelig på grensen mellom utmark og dyrket mark eller noens hage – det er viktig.

Begrensninger

I samme paragraf som teksten over er hentet fra, finnes det spesifikke begrensninger for én type bær – multer. I Nordland, Troms og Finnmark kan eier av mark der det vokser multer legge ned et forbud mot plukking. Hvis dette er tilfelle, er det fortsatt lov å plukke multer som du spiser på stedet, men det er ikke lov å plukke bær og ta med hjem for å spise senere eller lage for eksempel syltetøy.

Årsaken til dette unntaket for multer handler om den store verdien som bæret kan ha for grunneier. Loven henviser til «multebærland» som du kan tenke på som en litt større forekomst av multer på et sted, kanskje et område med multer som grunneier investerer i å vedlikeholde for å kunne plukke og få avkastning av investeringen. Da er det mye lettere å forstå hvorfor det ikke er fritt fram å plukke multer der.

Mulige konflikter

Det er kanskje akkurat multer som er årsaken til flest konflikter. Andre bær som blåbær og tyttebær har ikke noen særlig verdi og finnes i overflod mange steder. Derfor kan det være greit å passe på regler og forutsetninger før du eventuelt plukker multer, men gå etter blåbær, tyttebær og andre bær med god samvittighet. Det er bedre å spørre grunneier om lov istedenfor å bli jaget fra skogen av en sint multe-fantast.

Også i andre tilfeller kan det være at grunneiere setter opp skilt om for eksempel «Bærplukking forbudt». Dette er helt enkelt ikke lov, og det er ikke nødvendig å følge den type skilt. Dette er selvfølgelig med forbehold om at området som du ferdes i helt klart er utmark, hvis det er noe uklarhet i forhold til om det er dyrket mark, bør du være forsiktig. Avklar da heller med grunneier, det kan være at du får ja.

Andre land og litt historie

Sverige og flere andre land har tilsvarende regler som Norge. De svenske myndighetene oppsummerer retten i Sverige på en god måte med «Inte störa – inte förstöra». Hvis du skal til litt mer fjerne land kan det være greit å sjekke lokale regler før du plukker bær på andres grunn. Allemannsretten både i Norge og i andre land har utviklet seg fra sedvane til å bli regulert i lov som den er i flere land i dag.

Oppsummering

Allemannsretten har ikke noen større økonomisk betydning for nordmenn i dag. For et par generasjoner siden var det fortsatt et viktig tilskudd til husholdningen å kunne plukke en god del bær på høsten og lage syltetøy og saft. I dag handler det mer om kos og tradisjoner, men retten til å høste bær, nøtter og sopp i skogen er en viktig rettighet og frihet. Forhåpentligvis vil tradisjonell bærplukking være noe også fremtidige generasjoner får oppleve.

Fiske i havet

En allemannsrett

Allemannsretten sikrer alle muligheten til å videreføre den stolte norske tradisjonen med å være ute i naturen. I praksis vil det si at man har rett til ferdsel i utmark, på innsjøer, til fjells, ved elver og i skjærgården. Det har ingenting å si hvem som eier grunnen. Allemannsretten omfatter også mulighetene til å høste av naturen i enhver betydning. Man kan plukke bær, sopp, blomster eller som denne artikkelen tar for seg: fiske i saltvann.

Alle de som er bosatt i Norge, eller er norske statsborgere, har som hovedregel rett til å fiske innenfor fiskerigrensen, som ligger på 12 nautiske mil. Såkalte fritidsfiskere har mulighet til å bedrive fiske med håndsnøre, dorg, fiskestang, garn på inntil 210 meter, inntil 20 ruser eller teiner eller liner med inntil 300 angler. Det gis også mulighet for å kombinere disse redskapstypene, med unntak av når man er ombord i en båt. I disse tilfellene gjelder begrensningen per fartøy.

Ulike fiskeredskaper og fiske fra båt

Det er ulike regler for de forskjellige redskapene man kan bruke til havfiske. Fisker man med stang eller håndsnøre, er det lov å fiske hele året. I de periodene der vassdragene er fredet er det likevel viktig å huske på at det ikke er tillatt å fiske mindre en 100 meter fra grensen mellom sjø og elv. Dette området kan også utvides, så det er viktig å sjekke reglene for det vassdraget der man har lyst til å fiske under fredningstiden.

Når man fisker fra båt må man huske på restriksjonene som ligger til grunn og at det derfor kun er tillatt med to redskaper, som tilsvarer enten en stang eller et håndsnøre, per fartøy. Når det fiskes med garn er det også noen regler som gjelder, som for eksempel at det ikke er lov å fiske etter sjørøye, sjøaure eller villaks, og at man plikter og sette garnet slik at man ikke fanger disse.

Fiske fra land

Fiske fra land må som en hovedregel foregå enten fra utmark eller fra områder som er åpne for alminnelig ferdsel, slik som åpen kai eller molo. Det vanligste redskapet ved utøvelse av kystfiske er stang eller håndsnøre, men allemannsretten åpner også for fiske med faststående redskap fra land. Denne type fiske ligger også under noen restriksjoner, og det er fiskerimyndighetene som har ansvaret for å regulere denne type fiske. Det tillates heller ikke her å fiske etter villaks, sjøaure eller sjørøye.

Dersom du fisker i nærheten av tettbebygde områder kan hus- eller hytteeiere hevde at du fisker på deres innmark og kreve området rundt deres eiendom som privat sone. Om det er langgrunt, kan det gis tillatelse til å vade forbi områdegrensen der det igjen er fri ferdsel og fiske kan fortsette i henhold til allemannsretten. Reglene om privat sone gjelder ikke for båt, da det er lovlig å ferdes der hvor eiendommene ligger svært nære elv eller sjø.

Fredede arter og bærekraftig fiske

Noen fiskearter i Norge er totalfredede. Det vil si at det ikke under noen omstendighet er lov til å drive fiske på disse artene. Noen av de artene man kan møte på, som det er forbudt å fange, er blant andre blålange, brugde, makrellstørje, håbran, silkehai, pigghå og hummer med utvendig rogn. Disse artene er fredet for å bevare bestanden, og overfiske av flere arter har ført til at mange av disse er kritisk utrydningstruet.

Overfiske har i mange år vært årsak til bekymring blant mange. Av den grunn er det veldig viktig at man ikke behandler allemannsretten som et frikort til å fiske så mye man kan, men heller tenker på at det fisket man driver skal være så bærekraftig som mulig. I tillegg er det viktig å behandle naturen med respekt, og ferdes varsomt slik at man ikke forurenser og forårsaker skade. Det er tross alt en stolt norsk tradisjon man prøver å bevare.

Turistfiske under allemannsretten

For å sikre fiskebestandene, slik at de kommende generasjonene også har mulighet til å nyte godt av allemannsretten, er det innført restriksjoner på turistfiske. Dette inkluderer blant annet at turistfiskere kun har lov til å benytte seg av håndholdte redskaper. Det er også begrensninger på hvor mye man kan ta med seg ut av landet. Man kan ta med seg opptil 15 kilo fisk og èn hel trofèfisk. Denne regelen gjelder ikke for laks, ørret og røye.

Allemannsretten for alle med vett

Allemannsretten krever at alle gjør sitt beste for å bidra til at alle som bor i Norge kan fortsette å ha en slik utrolig mulighet. For at man skal kunne fortsette å fiske fritt i havet, innebærer det av at alle følger naturvettreglene og virkelig gjør en innsats slik at slitasjen på naturen blir minimal. Det viktigste poenget er at muligheten til å ta med seg fiskestangen og drive fiske fra nærmest hvor som helst er der.

Fiske i innlandsvann

Fritidsfiske er en populær aktivitet, som nesten halvparten av alle nordmenn driver med. For deg som har hytte ved kysten er det bare å gå ned til vannet eller ta båten ut og begynne å fiske. Privat fiske på hobbybasis er omfattet av allemannsretten så lenge det foregår i havet, men det samme gjelder ikke for fiske i sjøer og andre vann i innlandet. Vi skal se litt nærmere på reglene for dette.

Enkelt forklart er det grunneier som har fiskeretten i alle vann i innlandet. Det er en stor forskjell sammenlignet med havet, der allemannsretten gjelder. Det finnes dog en rekke spesielle regler og unntak i tillegg til at det er mange lokale regler og ordninger. Det er en god del detaljer å sette seg inn i. Vi begynner med de grunnleggende reglene for fiske i innlandet, inkludert reglene for tillatelse til å fiske og fiskekort.

Fiskeravgift og fiskekort

Fiskeravgift er en avgift som skal betales av alle som fisker i et vann der det finnes laks, sjøørret eller sjørøye. Det er staten som krever inn denne avgiften via Miljødirektoratet. Det er altså ikke en avgift til grunneier. Tidligere fantes det en tilsvarende fiskeravgift for fiske av annen fisk i innsjøer og vassdrag, men den ble fjernet i 2002. Fiskeravgiften gjelder bare personer over 18 år, men det er mulig å betale for hele familien i en avgift.

Når du skal fiske i andre vann trenger du et fiskekort. Det finnes noen fiskekort som gjelder i flere eller store området, som for eksempel fiskekortet fra Statskog, som gir mulighet å fiske i en rekke vann der staten er grunneier. For mindre vann og vassdrag er det ofte lokale grunneiere, kommunen eller en forening av fiskere som står for salg og administrasjon av fiskekort. Det finnes ofte informasjon ved selve vannet det gjelder.

Kjøpe fiskekort

Et bra sted å begynne, hvis du er litt usikker på hvor du skal fiske eller hvem det egentlig er som utsteder fiskekort der du bor, er inatur.no. På denne nettsiden er det mulig å kjøpe en mengde ulike fiskekort, inkludert det fra Statskog med tilgang til mange vann ulike steder i Norge. Det er mulig å søke etter ulike områder, og siden gir mye inspirasjon til vann du kanskje ikke kjente til.

Fiskekort du kjøper på inatur.no får du elektronisk, der da kvitteringen er ditt fiskekort. Det kan være ulike løsninger for dette. Lokale aktører opererer fortsatt med fysiske fiskekort. Det er ofte mulig å kjøpe fiskekort med kortere varighet enn en hel sesong, for eksempel kort som bare gjelder en dag eller en helg. Spesielt i tilfelle du vet at du bare vil være et sted en gang i løpet av året, er det en bra løsning.

Andre regler for innlandsfiske

Det finnes noen flere regler for innlandsfiske. Noen av dem er nesten komiske, men kanskje mer tragisk at det må spesifiseres. Det handler om at det ikke er lov å bruke gift, sprengstoff eller elektrisk strøm ved fiske. Mer fornuftige regler er at det ikke er lov å sette ut fisk fra et vann til et annet. Det er heller ikke lov å sette ut fremmede arter som vasspest, men det fremgår jo egentlig av navnet.

Myndighetene understreker at det vil kunne være lokale regler mange steder. Derfor er det viktig å sjekke med for eksempel kommunen eller den du kjøper fiskekort av hva som gjelder i akkurat det vannet du skal fiske i. I enkelte vann, der det er satt ut fisk, kan det for eksempel være begrensninger på hvor mange fisk du får lov til å fiske i løpet av en dag eller begrensninger på vekt eller størrelse på fisken.

For barn og ungdom

Mellom 1. januar og 20. august har barn og ungdom under 16 år rett til gratis fiskekort i områder der det er påkrevet. Hvis det ikke selges fiskekort i området, kan barn og ungdommer fiske uten grunneiers tillatelse i dette tidsrommet. Vanlige vilkår gjelder andre tider på året, men husk at fiskeravgiften for fiske av laks, sjøørret eller sjørøye uansett ikke gjelder barn og ungdom under 18 år og at familieavgift kan være et alternativ for de over 18.

Oppsummering

Som vi har sett på er det en del regler som må følges hvis du skal fiske i innlandsvann. Sammenlignet med friheten ved kysten, kan det ved første blikk se ut som mye byråkrati. Men det bør ikke stoppe deg fra å prøve ut fiske i innlandet. Oppsummert så enkelt som mulig handler det om å først sjekke om det er nødvendig å betale fiskeravgift, og etter det google det lokale vannets eier og fiskekort.

Allemannsretten

Gir deg friluftsliv!

Norge er et kjent land i store deler av verden når det kommer til muligheter for friluftsliv. Den fantastiske naturen trollbinder selv en erfaren og bereist friluftsinteressert. Men den norske naturen hadde ikke vært så lett å nyte, hadde det ikke vært for akkurat passe god tilrettelegging, som diverse frivillige organisasjoner sørger for rundt omkring i landet. Merkede og ryddede stier, åpne overnattingsmuligheter og mye god turinformasjon bidrar til at friluftslivet i Norge er i full blomst.

Men den kanskje aller viktigste grunnen til at friluftsliv er en av hovedaktivitetene i Norge, er likevel allemannsretten. Via den har vi alle like rettigheter til å ferdes i skog og mark i hele landet, uavhengig av hvem som er eier av eiendommen du befinner deg på. Allemannsretten er nokså unik i verdenssammenheng, og du skal ikke langt bort fra Norge før du møter på gjerder med «Adgang forbudt» rundt de fristende naturområdene.

Hva innebærer allemannsretten?

Allemannsretten er retten til å ferdes fritt i utmark. Retten har vært stadfestet i friluftslivsloven siden 1957, men har lange røtter i norsk historie. Faktisk har retten vært en uskreven regel så lenge som vi kan huske, en såkalt sedvane. Tradisjonen for fri ferdsel og opphold i naturen er lang, og den lovfestede retten har vi altså hatt i over 60 år. Som grunneier har du altså ikke mulighet til å nekte noen å oppholde seg på utmark av eiendommen din.

Men selv om allemannsretten gir alle rett til fri ferdsel og opphold i utmark, er det likevel begrensninger å forholde seg til. Det er derfor vanlig at det dukker opp spørsmål om spesielle regler, slik som jakt og fiske, bading, opphold i strandsonen, telting og mye annet. Vi skal ta en titt på de vanligste spørsmålene og de vanligste aktivitetene, slik at du er klar over hvilke muligheter du har for dine kommende turer i skog og mark.

Bading og telting

Friluftsliv kan være så mangt, og selv om det første de fleste tenker på når de hører friluftsliv er å gå på turer, så er bading, telting og ferdsel på vann også svært vanlige former for friluftsliv. Ifølge allemannsretten er alle de nevnte aktivitetene tillatt i utmark. Det finnes ikke restriksjoner for bading, selv ikke for nakenbading dersom det skulle være av interesse. Husk bare på å ikke være til ulempe for andre!

Når det kommer til telting er det noen få enkle regler å forholde seg til innen allemannsretten. De to viktigste og svært enkle reglene er at du ikke kan slå opp teltet mindre enn 150 meter fra bebodde hytter eller hus, og at teltet ikke kan stå i mer enn to døgn. Det gjøres unntak fra den siste regelen dersom du har fått tillatelse av grunneier til å la teltet stå i en lengre periode.

Høstingsrett, jakt og fiske

Naturen har mye å by på, ikke bare rent estetisk og som arena for aktiviteter. Mange ønsker å ta med seg diverse av det naturen byr på, fra blomster og sopp til jakt på dyr. Høstingsretten gir deg rett til å plukke blomster, sopp og bær, så lenge det er snakk om mengder som ikke har økonomisk interesse for grunneier. Merk spesielt: i de nordligste tre fylkene er det ikke tillatt å plukke multer.

Når det kommer til jakt og fiske er bestemmelsene flere og mer kompliserte. Kort fortalt kan du fiske fritt i sjøen, men ikke i ferskvann og i vassdrag. Der kreves det fiskekort, som regulerer uttaket av fisk. For jakt er det krav om jegerprøve, og i tillegg må du ha jaktkort for det aktuelle området. Det er med andre ord gode muligheter for både jakt og fiske i norsk natur, så fremt du skaffer de rette tillatelsene.

Ansvarlig ferdsel

En viktig del av friluftsloven er hensynsregelen. Denne sikrer kort og godt at alle kan nyte naturen i like stor grad, og sier blant annet at du ikke skal være til ulempe for andre. Dette innebærer blant annet at du skal rydde opp etter deg, og forlate et sted i samme stand som du selv ville ønsket å finne det. Ta ansvar når du ferdes i naturen, slik at vi alle kan nyte den.

God tur!

Allemannsretten er altså en svært viktig del av at du kan nyte norsk natur og friluftsliv nesten fritt. Har du litt kunnskap om hva den innebærer, kan du få enda mer ut av dine opplevelser i friluft, slik som for eksempel at du kan slå opp teltet nesten hvor som helst i utmark, og at du kan fiske fritt i sjøen og fjorder. I tillegg regulerer også allemannsretten bruken av naturen akkurat så mye at det blir litt til alle!

Skaland

En destinasjon flere bør få øynene opp for!

Nordvest på Senja finner du Skaland, et tettsted i Berg Kommune i Troms fylke. Denne lille bygda som har rundt 200 innbyggere ligger tett opptil Bergsfjorden. Bygda er omgitt av høye fjell og frodig natur, noe som for enhver gjør dette en destinasjon man definitivt ønsker å besøke. Selv om bygda i seg selv er liten er den svært innholdsrik, og det finnes en hel rekke aktiviteter og naturopplevelser man kan begi seg ut på.

Navnet Skaland kommer fra det norrøne Skagaland, som igjen stammer fra Skagi som betyr «odde» eller «noe som stikker fram» Det er jo passende med tanke på at dette tettstedet virkelig er en liten odde som stikker fram mellom majestetiske fjell. Da begge veiforbindelsene fra fastlandet og fra Finnsnes inn til Skaland er klassifisert som Nasjonal turistveg garanterer både turen til og oppholdet en opplevelse og natur man definitivt ikke vil gå glipp av.

Skaland Grafittverk.

Skaland Grafittverk har siden 1932 hentet ut grafitt fra fjellene rundt om Skaland. Disse fjellene inneholder noen av verdens største grafittdepot, og det er anslått at det ikke kommer til å gå tomt på flere generasjoner. Grafitten på Skaland regnes også som den reneste i verden. Grafitt er et mineral med svart farge. Det brukes hyppig i metallindustri til støpeformer for å forme smeltet metall da det tåler svært høye temperaturer. I tillegg brukes det blant annet som smøremiddel i blyanter.

Det aller mest relevante bruksområdet i dag er den ekstreme økningen i produksjonen av el-biler som krever bruk av grafitt. Dette har ført til en oppdrift i gruvedriften på Skaland, og Skaland Grafittverk er stadig på utkikk etter nye ansatte. Skaland Grafittverk har i mange år gitt bygdas befolkning arbeid og har bidratt til vekst i det lille samfunnet nordvest på Senja. I stor grad har befolkningen på Skaland livnært seg av gruvedriften i området.

Turisme på Skaland

Skaland er en flott destinasjon uansett når på året man velger å dra. På sommeren kan man oppleve den fantastiske midnattssolen mens man nyter en flott fjelltur, og på vinteren kan man jakte på det fine nordlyset. Den voksende reiselivsnæringen og turismen på Skaland har ført til at det finnes utallige aktiviteter man kan delta på. Det finnes aktiviteter for både store og små, og Skaland har til og med sitt eget troll.

Senjatrollet finner man i hulder- og trollparken som er åpen alle dager fra mai til september. Her er det også underholdning i form av et trollshow to ganger om dagen, og en kafè som serverer deilig mat og drikke. Velger man å dra med familien eller jobben på en teambuilding-tur har Skaland tilrettelagt for dette også. På Senja matstudio får man matkurs og naturopplevelser som skal styrke relasjonene mellom menneskene som er med.

Naturopplevelser og kultur.

Det finnes også utallige fotturer og fjellopplevelser, og Husfjellet ligger i umiddelbar nærhet til Skaland. Stien er lettgått og passer for de fleste aldre, selv om terrenget er variert. Stien er svært lett tilgjengelig, og den starter rett ved Skaland kirke hvor det er tilrettelagt for parkering. På vei oppover fjellet er det luftig, og stien er tydelig slik at turen oppleves som veldig trygg. På toppen får du oppleve en fantastisk utsikt utover Steinfjorden, Okshornan og Ersfjorden.

Med tanke på den rike historien med gruvedrift på Skaland har det blitt stiftet en gruppe som jobber for å fremme et museum på Skaland. Bergverksmuseets Venner er navnet på denne gruppen og de jobber for å fremme Senja Geologi- og industrisenter. Dette er et relativt nytt prosjekt, men det er vedtatt og arbeidet har allerede begynt. Dette er nok et eksempel på hvordan turistnæringen på Skaland er i ferd med å ta form, og det blir en veldig spennende fremtidig attraksjon.

Hvordan kommer man seg til Skaland?

Det er som tidligere nevnt to ulike veiforbindelser fra Skaland. Man kan kjøre Fylkesvei 862 via Mefjordbotn og Senjahopen til Gisundet som fører til Fylkesvei 861 via Gibostad og ender opp i Silsand. Fylkesvei 862 kan man også kjøre sørøstover og ende opp samme sted. Om man ankommer med fly kan man enten lande på Bardufoss, Tromsø eller Evenes, herfra må man ta flybuss til Finnsnes og taxi mellom Finnsnes og Skaland. Det går også an å ta hurtigruta til Finnsnes.

Det er på tide å få øynene opp for Skaland.

Skaland er en bygd i sterk utvikling, og som resten av Senja er turismen stadig under utvikling. Høysesongen er mellom mai og august, slik som de fleste andre stedene nord i landet. Selv om Skaland ikke er den mest velkjente destinasjonen i Nord-Norge, er det definitivt et sted man ikke burde overse neste gang man bestemmer seg for å ta en ferietur. Skaland er et familievennlig sted med mye å tilby, og naturen er helt unik.

Senja – himmel på jord

Du har kanskje hørt om Senja allerede? Det er en kommune i Troms fylke, og kommunen består av en helt fantastisk øy. Senja er kjent for mye, men hovedsakelig på grunn av den suverene naturen som finnes der. Det florerer av høye, majestetiske fjell, og øyen er omringet av hav og flotte, hvite strender. Mange turister tar årlig turen til Senja for å se på alt som øyen har å by på, og få blir skuffet. I tillegg til flott natur, høye fjell og hvite strender, byr Senja på et yrende dyreliv, og fisking er en stor ressurs på Senja. Senja er dessuten hjemsted for verdens største troll – Senjatrollet – som har blitt omtalt i Guinness rekordbok som det største trollet i verden. Senja har mye å by på for alle og enhver.

  • Høye fjell
  • Hav på alle kanter
  • Hvite strender
  • Yrende dyreliv
  • Hjemmet til det største trollet i verden – Senjatrollet

Senja og de majestetiske fjellene

Det de fleste forbinder Senja med, er alle fjellene som rager i luften der. Landskapet på Senja preges nemlig i stor grad av disse fjellene, som er som tatt ut av en annen verden. Er du heldig og opplever Senja en sommerdag, i strålende sol og med høy temperatur, fra toppen av et fjell, er det lite som noen gang kan toppe opplevelsen du har. Rundt hele øyen finner du nye fjelltopper å bestige, og fjellene blir stadig mer majestetiske. I disse dager er toppturer den mest populære utendørsaktiviteten blant oss nordmenn, og det gjør Senja til den naturlige feriedestinasjonen for både vennegjenger og familier. Fjellene kommer i mange størrelser hvor noen er enkle å bestige, mens andre er brattere og krever mer mot og erfaring.

Det finnes ekstremt mange flotte turer å gå på Senja – helt fra nord på øyen til sørspissen. Det er imidlertid yttersiden av Senja som anses som den aller fineste delen av øyen, og det er hit de fleste tar turen om de vil ha en naturopplevelse av en annen verden. Store hesten er blant de mest kjente fjelltoppene på Senja, og stadig flere begir seg ut på denne fjellturen i håp om å få oppleve nordnorsk natur på sitt beste. Fjellet er 874 meter høyt, og utsikten fra toppen er ekstrem. Andre fjellturer som anbefales er Grytetippen på 885 meter og Segla som åpenbarer seg som et stort seil. Foretrekker du enklere alternativer, finner du hundrevis av dem spredt over hele Senja-øyen.

Hav, strand og fisk

I tillegg til å ha helt utrolige fjell, har Senja mer å by på. Øyen er nemlig omringet av hav på alle kanter, og havet er en god ressurs til underholdning blant turister. Det er mulig å leie kano flere steder i Senja, og dette gir deg muligheten til å oppleve eventyrøyen på en måte som svært få andre får oppleve den på. Det går også an å melde seg på en safaritur på båt, der målet er å oppdage hval og andre fiskearter underveis. Det er få ting i verden som slår følelsen av å være ute på havet, se hvalene hoppe majestetisk opp av vannet med store fjell og flott natur i bakgrunnen. Stadig flere blir med på slike turer.

Men det stopper ikke der for eventyrøyen Senja. Øyen er nemlig også omringet av strender, og strendene på Senja er av den skikkelig eksotiske sorten. Flere strender på Senja er som tatt ut av en eksotisk reisereklame – kjempelange, og med kritthvit sand. Det som skiller strendene på Senja fra strendene på mer eksotiske steder i verden, er imidlertid folkemassene, eller de manglende folkemassene. Senja er nemlig et relativt kjølig sted, både sommer og vinter, og derfor uteblir også charterturistene. På grunn av dette kan du oppleve å finne hvite idylliske strender, og du kan få ha disse strendene helt for deg selv! Er du heldig og været er bra, kan du nyte en stranddag på en eksotisk strand – helt alene, og helt uten mas.

Senja har noe for alle

Senja er fremdeles en relativt uoppdaget øy, og det er på mange måter bra. Det betyr nemlig at de som tar turen slipper alt maset som vanligvis oppstår på turistdestinasjoner. På Senja kan du nyte naturen mens du kjører rundt øyen i fredfulle omgivelser. Du kan ta så mange toppturer du ønsker, innen alle vanskelighetsgrader. Er temperaturen bra, kan du i etterkant av toppturen finne deg en flott, hvit strand og ta deg en dukkert, før du avslutter dagen i solnedgangen på hvalsafari. Uansett hva du ønsker å få ut av en ferie, finner du det på Senja. Det er ikke uten grunn at Senja kalles miniatyrversjonen av Norge – øyen byr på alt det Norge har å by på, men i mye mindre radius

Samisk kultur

Nord i Europa lever gamle toner, unike håndverkstradisjoner og et særegent språk side om side med moderne teknologi. Etter flere tiår med hard kamp, har det norske samiske folket sitt eget parlament og en særegen kultur mer synlig enn noen gang før. Det samiske folket har egen økonomi, språk, kultur og et eget ting. Sametinget har, helt siden det ble opprettet i 1989, arbeidet hardt for å fremme det samiske språket og deres rike kultur.

Den samiske bosetningen er fordelt over fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Den totale befolkningen i disse fire landene er estimert til ca. 80.000, hvorav halvparten bor i Norge. Litt under halvparten av disse menneskene snakker samisk. I Norge bor de samiske folkene i nesten alle deler av Nord-Norge, i Trøndelag og i Femundsmarka i Hedmark. De samiske folk snakker et språk som tilhører den uralske språkgruppen, i tillegg til at det har likheter med finsk, estisk og ungarsk.

De forskjellige språkene

Totalt samlet er det ni forskjellige samiske språk. De mest brukte er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det er mange likhetstrekk mellom språkene, og samene sør i Nord-Norge kan snakke uanstrengt med sine nærmeste samiske naboer i Sverige, men kan ikke kommunisere med samiske folk fra Nordland. Det samiske språket er for tiden det største språket i indre Finnmark, og brukes i små samfunn i de fleste delene av Nord-Norge og i enkelte miljøer i Nord-Norge.

Samisk er rik på ord som beskriver reinsdyr, med ord for forskjellige farger, størrelser og pelsstrukturer. Ordene indikerer reinens fysikk, og hvor god den er til å trekke sleder. Det finnes et eget ord som beskriver reinsdyret i hvert år av sitt liv. Det er også hundrevis av ord som skiller snø etter dybde, tetthet, hardhet og hvor gammel snøen er. For eksempel finnes det terminer for pulverisert snø, myk snø og snø som falt i går.

Folketro

Tradisjonelt trodde samene at bestemte ånder var knyttet til bestemte steder og til de avdøde. Mange av deres myter og legender gjelder underverdenen. Andre involverer Stal-los, en mytisk figur som har en sentral rolle i samiske folketro. Stallos fremstilles på flere måter, men alltid som en fryktinngytende figur som spiser mennesker. Den er på en måte en blanding av menneske og troll, og det ligger ingen kjærlig drivkraft bak hans opptredener i samisk folklore.

Den samiske skapelsesmyten, direkte relatert til deres tøffe miljø, forteller historien om en stor gigant som heter Bieggolmai, Vindmannen. Han var utstyrt med to store spader av tre. Han brukte dem for å skape Sapmi-regionen og holde stormene unna hulen sin. Den ene brukte han for å piske opp vinden og den andre for å slippe så store mengder snø at ingen kunne bo der. En dag brakk en av Bieggolmais spader. Vinden stilnet, og samene kunne bosette seg i Sapmi.

En smertefull historie, men en stolt fremtid?

Rettighetene til urfolket ble truet ytterligere i 1970, da planer om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget ble presentert. Et nytt kraftverk ville gi energi og skape arbeidsplasser, men ville samtidig gå hardt utover samenes reindrift og det samiske samfunnet Maze, som ville bli lagt under vann. Opposisjonen var voldsom, med samer som avholdt sultestreik utenfor Stortinget i Oslo. Det ble også protestert på selve byggeplassen, og 600 politimenn måtte rykke ut. Likevel gikk planene sin gang, og kraftverket sto ferdig i 1987.

Til tross for nederlaget, førte de samiske protestene til økt bevissthet blant politikere og allmennheten. Dette dannet grunnlagt for etableringen av den samiske loven vedtatt på Stortinget 12. juni 1987. Dette igjen førte til opprettelsen av Sametinget i Karasjok og Finnmarksloven, som sørger for at grunn og naturområder forvaltes på en forsvarlig måte i Nord-Norge. Det er ingen tvil om at samenes kamp har gitt resultater, og at urbefolkningen har fått bevare sine rettigheter og sin kultur.

Kulturarv

Samene har en rik tradisjon for fortellinger. En samisk musikalsk tradisjon, som nylig har blitt gjenopplivet, er den helhjertede juoiganen (joik). Den inneholder improviserte ord om alle livets hendelser, men hovedfokuset er det musikalske elementet. Joik ligner den indianske praksisen med å «melodisere» en følelse eller stemning. Det finnes ingen samling av joik, fordi joik er så individuelt, intimt og høyst privat. En persons joik deles bare i en nær krets med venner og familie.

Samiske folk i det 21. århundre

I det tjueførste århundre møter den samiske kulturen den moderne verden på en ny måte. Ingen samiske mennesker lever et helt tradisjonelt liv i dag, og urfolkets daglige liv ser ut til å være veldig moderne. Samtidig er det en stor økning i interessen for joik, duoddji og det samiske språket. Tradisjonell joik blir blandet med moderne rytmer. I en håndfull kommuner i Nord-Norge har samisk status som offisielt språk, på lik linje med norsk. Dette indikerer håp for språket og kulturen.

Vakre Vesterålen

Vesterålen er et øydistrikt nord i Nordland. Vesterålen ligger like nord for vakre Lofoten, og har et areal på til sammen 2511 kvadratkilometer. Vesterålen ligger omlag 200 km fra polarsirkelen. Funn viser at Vesterålen var bebodd allerede omlag 5000 år f.kr. Per 2016 hadde Vesterålen et innbyggertall på 30 437. Bosetningen i Vesterålen er spredt i hovedsak langs strandflaten. I 2015 bodde 63 prosent av befolkningen i tettsteder, dette tallet var 71 prosent i hele fylket.

Fra 1950 fram til 2018 har befolkningsveksten på de fleste plasser i øydistriktet Vesterålen falt. Kommunene som har falt er Bø med omlag 4500 innbyggere, Andøya med omlag 1700 innbyggere og Hadsel med omlag 1600. Sortland er den eneste plassen som har fått flere innbyggere. I Øksnes har innbyggertallet holdt seg stabilt. Når det gjelder politikk, fikk Senterpartiet høyest oppslutning i 2017, tett etterfulgt av Arbeiderpartiet. Partiet med lavest oppslutning var blant annet miljøpartiet De Grønne.

Kommuner

Vesterålen består av totalt fem kommuner. Disse kommunene er Andøya, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes. Geografisk sett, så omfatter Vesterålen Langøya, Andøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og mange andre små øyer. Andøya har et innbyggertall på ca. 4993, Bø på 2642, Hadsel på ca. 8112, Sortland på omlag 10 129 og Øksnes på omlag 4562. De største tettstedene i Vesterålen er Andenes, Stokmarknes, Sortland, Myre og Melbu.

Vesterålen har to tettsteder med bystatus: Sortland og Stokmarknes. Øyene i Vesterålen er koblet sammen med bruer, samt at de har en fergefri vei over til fastlandet. Som en finurlighet kan nevnes at Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster når det kommer til lokalaviser. Avisene er godt fordelt på kommunene i Vesterålen. De har lokalavisene Bladet Vesterålen, Andøyposten, Vesterålen Online, Sortlandsavisa, Øksnesavisa og Vesteraalens avis. Vesterålen er forøvrig kjent for sin vakre natur med fjell og hav.

Reiseliv

Vesterålen har to flyplasser: Andøya lufthavn og Stokmarknes lufthavn. Hurtigruta har også flere stopp i Vesterålen. De stopper i Stokmarknes, Risøyhamn og Sortland. Vesterålen har en vakker natur, som årlig trekker mange turister fra hele verden. Vesterålen er såpass langt nord at det er store muligheter for å se nordlys. I Vesterålen har de et rikt reiseliv, og det er mye å finne på for besøkende. Og det er spesielt fritidsinteresser som står på programmet.

Forekomsten av hval utenfor Vesterålen er stor, og mange lokale bedrifter tilbyr hvalsafari der du har muligheten til å se spekkhoggere og knølhval. Andre friluftsaktiviteter kan være fjellturer. Det finnes mange ruter i fjellet, og alle har de spektakulær utsikt. De har også toppturer til blant annet Møysalen, som av friluftsmagasinet UTE er kåret til den flotteste fjellturen. På Andøya finnes det en nasjonal turistvei med usedvanlig vakker natur. Ytterst på Vesterålen ligger Litløy fyr, som også er verdt et besøk.

Natur

Landskapet på Vesterålen er fantastisk og variert. Strendene er usedvanlig flotte på mange plasser, og da spesielt på Andøya. Kjennetegnene på fjellene i nord er at de er spisse med dype botner. Noen plasser har toppene en svak bølget overflate. Den høyeste fjelltoppen i Vesterålen er Møysalen, som er hele 1262 meter over havet. Denne toppen ligger på Hinnøya. Når du står på strendene på Vesterålen, ser du opp på dype og spisse fjell. Dette er et av kjennetegnene til distriktet.

Berggrunnen på Vesterålen består i hovedsak av granulitt, granitt og prekrambisk. I Gulnesfjorden finner du granitt som er omlag 2700 millioner år gamle, og dermed er den eldste granitten i landet. Det finnes bergarter fra kambrosilur på Andøya i området Dveberg. På Ramså finner du Norges yngste bergarter på land, fra overgangen jura-kritt. Møysalen og områdene rundt ble i 2003 vernet som nasjonalpark. I Vesterålen er du omringet av hav og en uslåelig sjøluft.

Næringsliv

I Vesterålen spiller fiskerinæringen en sentral rolle, da området er omringet av fjord og hav. Det er særlig kommunene Øksnes og Bø som utmerker seg som sentrale fiskerikommuner. I Vesterålen drives det også utstrakt jordbruk, spesielt i områdene der strandflatene er brede. Under jordbruk er husdyrhold basert på melke- og kjøttproduksjon den aller viktigste næringen. Industrien i Vesterålen domineres av fiskeforedling, samt noe verkstedindustri. Utenom dette er det lite industri i Vesterålen og omegn.

Oppsummering

Vesterålen er et øydistrikt med til sammen fem kommuner, og innbyggertallet er på omlag 30 400. Vesterålen har to byer: Sortland og Stokmarknes. Sortland fikk bystatus i 1997, mens Stokmarknes fikk statusen i 2000. Vesterålen har to flyplasser, og øydistriktet er svært populær blant både nasjonale og utenlandske turister. Nordlyset og hvalsafari er blant reiselivsaktivitetene som trekker turister til dette vakre øyriket. Naturen er særdeles vakker, og byr på vakre strender, flotte fjell, hvalsafari og mye mer.

Lofoten – en Nordlandsperle

Lofoten er en gruppe øyer i Nordland, som består av Austvågøya, Gimsøya, Vestvågøya, Flakstadøya, Moskenesøya, Værøy og Røst. Denne øygruppen er kjent for den fantastiske naturen i de store uberørte landområdene, det rike dyrelivet og den unike kystlinjen som omringer alle øyene. Krystallklart vann og noen av verdens beste strender er bare noen av grunnene til at denne øygruppen i Nordland nå er verdenskjent. Lofoten er spesielt kjent for de mange rorbuene som finnes i de ulike fiskeværene rundt om på kysten. Mange av disse buene har nå fått et nytt formål og har blitt gjort om til overnattingssteder for de mange turistene som besøker Lofoten hvert år. Denne flotte øygruppen har noe for alle og tilbyr alt fra havørnsafari til museumsbesøk,

  • Noen av verdens beste strender finner du på Lofoten
  • Det krystallklare vannet er ideelt for både dykking og snorkling
  • En populær vinteraktivitet er surfing
  • Naturen på Lofoten er helt unik, og øygruppen er spesielt kjent for den opprevne kystlinjen.
  • Alternativene når det kommer til turløyper, er nærmest uendelige

Aktiviteter året rundt

Lofoten er et attraktivt reisemål uansett når på året du velger å reise dit. I tillegg til den fantastiske stemningen majestetisk natur skaper, er Lofoten unikt på den måten at tradisjoner fra gammelt av har fått ny mening. I stedet for å avskrive lofotfisket, har tradisjonen med å fange lofottorsken fått nytt liv gjennom turistnæringen, og er nå en selvskreven aktivitet når du først har tatt turen. Er du interessert i fugler, er det mulig å dra på en havørnsafari eller besøke fuglefjellene på Røst og Værøy. Lofoten er kjent for å være det nordligste punktet i verden der en kan surfe, og dette er overraskende nok en veldig populær vinteraktivitet. Velger du å besøke Lofoten på vinteren, vil du oppleve mørketiden, og det er store sjanser for å oppleve det berømte nordlyset.

På sommeren er det også utallige aktiviteter for alle og enhver. Om du er av den aktive typen, er det alltid populært med fjellturer og turstier, og disse kan benyttes både på egenhånd og med guide. Er du glad i havet, tilbys en rekke ulike aktiviteter i det krystallklare vannet. Her tilbys snorkling, dykking eller havrafting. I tillegg kan du ta deg en fisketur eller en ridetur langs den fantastiske kystlinjen. Det tilbys også leie av kajakk eller en flott båttur til Trollfjorden. Høysesongen finner sted mellom juni og august, og det strømmer til turister fra hele verden. Prisene i denne perioden vil være en smule høyere, men midnattssola vil sørge for at du kan strekke dagene enda litt lenger og få så mye som mulig ut av oppholdet.

Kulturliv og museer

I tillegg til utallige utendørsaktiviteter, har Lofoten også et rikt kulturliv innendørs med mye spennende å by på. På grunn av det helt unike landskapet og de utrolige lysforholdene, er det mange kunstnere som bosetter seg for en periode på denne øygruppen. Dette har resultert i mange gallerier og kunstutstillinger rundt omkring på øyene. Her finnes alt fra billedkunst til skulpturer, og det er som regel mulig å kjøpe med seg kunst hjem. Lofoten har også en egen kunstbiennale, og har tiltrukket kunstnere fra hele verden siden 1999. Galleriene i Svolvær og i Storvågan er to av de mest populære, og i Henningsvær finner du flotte eksempler på kunsthåndverk, små hyggelige butikker og flotte eksempler på den rike kystkulturen stedet er kjent for.

Er du kulturinteressert og liker å gå på museum, har Lofoten dette tilbudet også. Etter utgravingen mellom 1986 og 1989 ble det funnet en hel del vikinggjenstander, som i dag er del av en levende utstilling på Borg i Lofoten. Her blir alle sanser invitert til å være med på opplevelsen, og det er mulig å smake, lukte og føle på ting som en del av utstillingen. Lofoten har også Norges største utstilling av krigsartefakter fra andre verdenskrig på Lofoten Krigsminne Museum. Dette museet skiller seg også fra andre museer ved at det virkelig har fanget tidsepokens stemning mellom uniformene og gjenstandene. Et annet museum som bør besøkes, er Lofoten tørrfiskmuseum. Her kan du følge den spennende prosessen med å fremstille delikatessen.

Lett tilgjengelig for alle

Lofoten er uansett hvordan en prøver å vri eller vende på det, definitivt verdt et besøk. Denne innholdsrike øygruppen har så mye å by på at det alltid er noe interessant å finne på. Det er også et stort pluss at det er mulig å komme seg til Lofoten med bil, fly, ferge, hurtigbåt eller hurtigrute. E10 forbinder Lofoten med fastlandet via Lofast, men om du kommer via E6 fra sør er du avhengig av ferge. Det er småflyplass i Svolvær, Røst og på Leknes, der det daglig kommer inn fly fra Bodø. Det er altså veldig enkelt å komme seg til Norges egen drømmedestinasjon i Nordland, både for norske og internasjonale turister som har fått øynene opp for denne perlen i nord.

Oppleve i Nord-Norge

Fem ting du må oppleve i Nord-Norge

Ønsker du å oppleve midnattssol eller nordlys, dra på hvalsafari eller sykle i naturskjønne omgivelser? Vil du kanskje besøke Senjatrollet eller prøve fiskelykken på noen av verdens beste fiskeplasser? Da har du kommet til rett sted. Nord-Norge kan by på opplevelser for de fleste. Uavhengig av hvilket element du ønsker å bevege deg i, om du trives på vannet eller på landjorda, om du vil iaktta eller delta aktivt. Nord-Norge som turistmål ønsker deg velkommen, godt hjulpet av den norske Allemannsretten.

Allemannsretten gir mange rettigheter og noen plikter. Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Du kan sette opp telt og overnatte, men ikke nærmere enn 150 meter fra nærmeste bebodde bolig eller hytte. Du kan plukke sopp, blomster og bær, men med måte. På samme vis kan du fiske i både ferskvann og saltvann. Du har ansvaret for å ta med deg ditt eget avfall og følge regler om blant annet bål og båndtvang.

1. Opplev Midnattssol eller nordlys

På Senja og i Midt-Troms kan du se Midnattssol om sommeren. Midnattssol er et fenomen som skaper magisk sommerstemning. Solen går aldri ned, men himmelen males i stedet i flotte nyanser av gult, rødt og oransje. Det er som en evigvarende solnedgang. Midnattssol innebærer at solen ved sin laveste posisjon i løpet av et døgn ikke går under horisonten, og derfor er synlig i 24 timer, dersom været tillater det. De områdene som har midnattssol om sommeren, har mørketid om vinteren.

Nordlys er et fenomen som skaper eventyrlig vinterstemning. Dansende lys kommer til syne på himmelen i varierende form og styrke, med et fargespekter som strekker seg fra mørkeblått, til gult, grønt, rødt og oransje. Det trenger ikke å være kaldt eller mørkt for at det skal være nordlys, men vi er avhengig av klarvær og mørke for å kunne se det. Det finnes nettsider og apper som gjør det mulig å følge med på når det blir nordlys.

2. Dra på hvalsafari

Hvalsafari er en opplevelse som tilbys fra blant annet Senja. Sesongen varer fra november til begynnelsen av februar. På hvalsafari er det mulighet for å se knølhval og spekkhoggere. Disse har fulgt store sildestimer inn i fjordene. Å se hoppende dyr ute i naturen kan være fantastisk, og skulle du være så heldig at du får et bilde av en halefinne, kan du bidra til forskning. Halefinnen er hvalenes unike identifikasjonsmerke, slik som fingeravtrykk hos oss mennesker.

Knølhvalen jakter på sildestimer. Dersom silda er godt nede i dypet, går knølhvalen ned og forsyner seg. Den spiser gjerne flere hundre sild om gangen. Hvis silda er på grunnere vann eller mer spredt, tar knølhvalen sats fra dypet og hopper med åpen munn. Spekkhoggeren jakter i flokk med andre spekkhoggere. De sirkler inn sildestimen og går inn og spiser en om gangen mens de andre holder vakt. Spekkhoggere bruker ofte kraftige slag med halen for å slå silda bevisstløs.

3. Sykle i naturskjønne omgivelser

Senjas bratte ytterkyst oppleves best på sykkel. De siste årene er det bygget veier og tunneler, som har økt framkommeligheten på øya betraktelig. Nå er det mulig å sykle Senja rundt og oppleve storslått natur og norske kystbygder. På veien er det utsiktspunkter, som er perfekte for feriebildene. Terrenget følger for det meste kystlinjen og er relativt slakt, men for å komme deg helt rundt må du påregne noen raske fergeturer. Hva med å ta deg en firedagers rundtur?

På en firedagers rundtur får du se en av Norges mest dramatiske kyststrekninger. Denne sykkelturen har fire dagsetapper fra Tromsø sørover Senja og tilbake. Du kan sykle på egenhånd eller kontakte en arrangør og bestille en turpakke. Hver etappe er på rundt 50 km og tar deg fra by til hav til skog. Du får se både den frodige grønne innsiden og den bitre grå utsiden av øya. Du besøker blant annet fiskeværene Sommarøy og Mefjordvær.

4. Besøk Senjatrollet

Senjatrollet er en av Nord-Norges største turistattraksjoner. Dette er ikke et naturfenomen, men et menneskeskapt troll, som er bygget etter et gammelt sagn på Senja om et troll som ble sett både til lands og til vanns. Senjatrollet har selskap av trollkjerringa og de har faktisk blitt viet av en ekte prest! Senjatrollet er registrert i Guinness Rekordbok som verdens største troll med en høyde på 17,96 meter i sittende stilling og en vekt på 125 000 kg.

5. Prøv fiskelykken

Senja og området rundt er de fleste ivrige fiskeres paradis. Her er det mulig å fange storfisk du kan skryte av til venner og bekjente. Noen av de beste fiskeplassene for kveite og torsk finnes i dette området. Spesielt kveitefisket har blitt spesielt godt de siste årene, noe som skyldes at reketråling har blitt forbudt og kveitebestanden fikk vokse seg stor. Andre fiskesorter som finnes er sei, hyse, brosme, laks og steinbit. Du når gode fiskeplasser fra land og fra båt.