Kultur

Samisk kultur

Nord i Europa lever gamle toner, unike håndverkstradisjoner og et særegent språk side om side med moderne teknologi. Etter flere tiår med hard kamp, har det norske samiske folket sitt eget parlament og en særegen kultur mer synlig enn noen gang før. Det samiske folket har egen økonomi, språk, kultur og et eget ting. Sametinget har, helt siden det ble opprettet i 1989, arbeidet hardt for å fremme det samiske språket og deres rike kultur.

Den samiske bosetningen er fordelt over fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Den totale befolkningen i disse fire landene er estimert til ca. 80.000, hvorav halvparten bor i Norge. Litt under halvparten av disse menneskene snakker samisk. I Norge bor de samiske folkene i nesten alle deler av Nord-Norge, i Trøndelag og i Femundsmarka i Hedmark. De samiske folk snakker et språk som tilhører den uralske språkgruppen, i tillegg til at det har likheter med finsk, estisk og ungarsk.

De forskjellige språkene

Totalt samlet er det ni forskjellige samiske språk. De mest brukte er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det er mange likhetstrekk mellom språkene, og samene sør i Nord-Norge kan snakke uanstrengt med sine nærmeste samiske naboer i Sverige, men kan ikke kommunisere med samiske folk fra Nordland. Det samiske språket er for tiden det største språket i indre Finnmark, og brukes i små samfunn i de fleste delene av Nord-Norge og i enkelte miljøer i Nord-Norge.

Samisk er rik på ord som beskriver reinsdyr, med ord for forskjellige farger, størrelser og pelsstrukturer. Ordene indikerer reinens fysikk, og hvor god den er til å trekke sleder. Det finnes et eget ord som beskriver reinsdyret i hvert år av sitt liv. Det er også hundrevis av ord som skiller snø etter dybde, tetthet, hardhet og hvor gammel snøen er. For eksempel finnes det terminer for pulverisert snø, myk snø og snø som falt i går.

Folketro

Tradisjonelt trodde samene at bestemte ånder var knyttet til bestemte steder og til de avdøde. Mange av deres myter og legender gjelder underverdenen. Andre involverer Stal-los, en mytisk figur som har en sentral rolle i samiske folketro. Stallos fremstilles på flere måter, men alltid som en fryktinngytende figur som spiser mennesker. Den er på en måte en blanding av menneske og troll, og det ligger ingen kjærlig drivkraft bak hans opptredener i samisk folklore.

Den samiske skapelsesmyten, direkte relatert til deres tøffe miljø, forteller historien om en stor gigant som heter Bieggolmai, Vindmannen. Han var utstyrt med to store spader av tre. Han brukte dem for å skape Sapmi-regionen og holde stormene unna hulen sin. Den ene brukte han for å piske opp vinden og den andre for å slippe så store mengder snø at ingen kunne bo der. En dag brakk en av Bieggolmais spader. Vinden stilnet, og samene kunne bosette seg i Sapmi.

En smertefull historie, men en stolt fremtid?

Rettighetene til urfolket ble truet ytterligere i 1970, da planer om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget ble presentert. Et nytt kraftverk ville gi energi og skape arbeidsplasser, men ville samtidig gå hardt utover samenes reindrift og det samiske samfunnet Maze, som ville bli lagt under vann. Opposisjonen var voldsom, med samer som avholdt sultestreik utenfor Stortinget i Oslo. Det ble også protestert på selve byggeplassen, og 600 politimenn måtte rykke ut. Likevel gikk planene sin gang, og kraftverket sto ferdig i 1987.

Til tross for nederlaget, førte de samiske protestene til økt bevissthet blant politikere og allmennheten. Dette dannet grunnlagt for etableringen av den samiske loven vedtatt på Stortinget 12. juni 1987. Dette igjen førte til opprettelsen av Sametinget i Karasjok og Finnmarksloven, som sørger for at grunn og naturområder forvaltes på en forsvarlig måte i Nord-Norge. Det er ingen tvil om at samenes kamp har gitt resultater, og at urbefolkningen har fått bevare sine rettigheter og sin kultur.

Kulturarv

Samene har en rik tradisjon for fortellinger. En samisk musikalsk tradisjon, som nylig har blitt gjenopplivet, er den helhjertede juoiganen (joik). Den inneholder improviserte ord om alle livets hendelser, men hovedfokuset er det musikalske elementet. Joik ligner den indianske praksisen med å «melodisere» en følelse eller stemning. Det finnes ingen samling av joik, fordi joik er så individuelt, intimt og høyst privat. En persons joik deles bare i en nær krets med venner og familie.

Samiske folk i det 21. århundre

I det tjueførste århundre møter den samiske kulturen den moderne verden på en ny måte. Ingen samiske mennesker lever et helt tradisjonelt liv i dag, og urfolkets daglige liv ser ut til å være veldig moderne. Samtidig er det en stor økning i interessen for joik, duoddji og det samiske språket. Tradisjonell joik blir blandet med moderne rytmer. I en håndfull kommuner i Nord-Norge har samisk status som offisielt språk, på lik linje med norsk. Dette indikerer håp for språket og kulturen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *